Media bidrar til mindre åpenhet

Den siste tiden har avdekket store uoverensstemmelser blant talspersoner hos justismyndighetene hva gjelder det politiet har fått til etter 22. juli 2011. Aftenposten varsler i sin lederartikkel 5. juni at det har blitt mindre åpenhet og mer byråkrati i politiet. Mens politidirektøren «forsikrer at det er stort rom for åpenhet og høyt under taket i politiet», tegner toppsjefer i politiet et helt annet bilde. Aftenposten konkluderer med at «Det gjenreiser ikke tillit at så mange av signalene fra politiets egne folk tyder på at lite har skjedd med flere av de grunnleggende problemene som bidro til politisvikten 22. juli».

På konferansen FailCon Oslo 6. juni fortalte ordfører Fabian Stang at han ikke en gang turte å overlate kildesortering av eget husholdningsavfall til andre i redselen for å bli hengt ut i VG. Media bidrar til at folk er redde for å begå selv de minste feil. Ikke rart det kommer forskjellige historier fra politidirektør og politisjefer om hva som er gjort etter 22. juli!

Skal vi fremme et samfunn som rommer større åpenhet, må vi starte med oss selv. Hvis media virkelig er opptatt av åpenhet, hva kan media selv gjøre? Hva er det media gjør i dag som hindrer åpenhet? Jeg oppfordrer herved alle presseredaksjoner til å etablere delings- og læringsarenaer for egne feil. I full åpenhet. For jeg er overbevist om at det vil bidra til mye større åpenhet og mindre byråkrati enn hundre slike lederartikler som sto på trykk 5. juni.

- Håkon Iversen, medarrangør FailCon Oslo.

Følg oss @failconoslo

Hvordan kan vi håndtere feil, men unngå middelmådighet?

Klimakrise, overbefolkning, fattigdom og urbanisering er noen av de mange globale utfordringene vi står overfor. I Norden opplever vi stigende arbeidsledighet blant unge , en aldrende befolkning og et stort omfang av kroniske lidelser som legger press på helse- og velferdsordningene. Disse samfunnsutfordringene omtales ofte som “wicked problems,” samfunnsfloker på norsk, fordi de er så komplekse at “du må være utrolig smart og velinformert bare for å være i villrede” (fritt etter Laurence J.Peters).

Jeg startet å jobbe med slike “samfunnsfloker” for et par år siden. Den gang jobbet jeg i Devoteam Consulting, et europeisk konsulentselskap. Å jobbe innovativt med samfunnsfloker var ikke kjernevirksomhet i Devoteam, men noen av oss fikk tilstrekkelig armslag til å utvikle og jobbe frem et initaitiv som fikk navnet ”Aldersfloken” (som du kan lese mer om her). Det handlet om å få ulike organisasjoner fra offentlig, privat og frivillig sektor til å jobbe sammen om å finne svar på innovasjonsutfordringen: “Hvordan kan vi gjøre det enklere for eldre å bidra med sin kompetanse, arbeidskraft og entusiasme til samfunnsnyttig arbeid?” Det viste seg å være akkurat så vanskelig som teorien tilsa. Selv om vi tilpasset og reviderte konseptet i flere runder, skapte engasjement hos de fleste vi møtte og fikk signert en rekke intensjonsavtaler måtte vi etter 16 intensive måneder innse at vi hadde feilet. Initiativet ble lagt ned. Så hva lærte vi? Masse. Men det viktigste var:
1. Få med en “bjellesau” på laget før andre virksomheter inviteres inn i et samskapingsprosjekt (co-creation)
2. Hold fast på hensikten bak initiativet, men vær svært fleksibel på fremgangsmåte.

Krav til fleksibilitet var en av årsakene til at jeg kort tid etter sluttet i Devoteam for å starte SoCentral. I SoCentral jobber vi nå videre med å skape og synliggjøre løsninger på samfunnsfloker. Vi vet at sjansen er stor for at vi vil gå på nye “smeller”, og jobber derfor med å bli best mulig på å oppdage og ta lærdom av feil så tidlig som mulig. For å få til det trenger vi en kultur som åpent og konstruktivt håndterer feil uten å si at “alt er greit.” Målet er å lære av feilene våre, men vi vil ikke godta middelmådighet. Hvordan utvikler vi en slik kultur? Hvem kan vi lære av? Og hvordan går vi frem?
Det er blant spørsmålene som gjorde at vi ville arrangere FailCon Oslo 2013. Hvis vi klarer å samle ledere og talenter til en dag hvor vi skal snakke om feil og det vi ikke har fått til, kommer vi garantert til å lære mye. Derfor gleder vi oss til 6.juni, 2013!

- Thomas Berman, SoCentral.

Følg oss @failconoslo

Trikkekrise

Trikkene som Oslo kommune kjøpte for drøye 10 år siden fungerer ikke, skriver Aftenposten 2. mai. Trikkene bør skrotes, og det anbefales å kjøpe nye. Prislapp: 2,3 milliarder kroner. “Trikkekrise” varsles det. Mange vil ha forsikring om at neste trikkekjøp skal skje helt uten feil.

"Jeg tror alle er enige i at trikkene som ble vedtatt kjøpt inn i 1995, og som ble levert i 1999, var et feilkjøp", sier Oslo’s samferdselsbyråd Ola Elvestuen. Videre sier han: "Kjøpet av nye t-banevogner har vist at vi har lært. De nyeste vognene har vært en suksess, de fungerer nøyaktig som tenkt." Og jeg kjenner at jeg blir glad. Selvfølgelig fordi det er hyggelig at t-bane-kjøpet har vært vellykket. Men mest fordi en stor, offentlig aktør har vist at de så åpent erkjenner feil som er gjort, og bruker det bevisst til å lære og forbedre.

Hva om Sporveien i arbeidet med å anskaffe nye trikker utnytter denne læringsmetoden enda mer? Hva om de åpent går ut og informerer om hva som i særskilt grad gikk feil med det forrige trikkekjøpet, og oppfordret alle samfunnsaktører til å bruke egne erfaringer - suksesser og feilgrep - til å komme med gode ideer? Dyktige jurister fra advokatfirmaer vil sikkert dele sin kunnskap om smarte offentlige innkjøp. Dyktige jernbanefolk vil sikkert ha fornuftige ting å si om vedlikehold av vogner som Sporveien ikke kjenner til. Dyktige prosjektledere fra offshorenæringen vil sikkert kunne bidra med verdifull erfaring om leverandøroppfølging.

Det er dette FailCon Oslo handler om! Ved å bli dyktigere til å lære av feilgrep og dele kunnskap åpent, kan enhver “trikkekrise” bli til fremtidige suksesshistorier. Kan flere gjøre dette oftere?

- Håkon Iversen, medarrangør FailCon Oslo.

Følg oss @failconoslo

Kultur for innovasjon og endring

Vi bygger et økosystem av entreprenørskap og innovasjon. Tidligere var dette reservert for de få, for de med kapital i ryggen, for de med kostbart utstyr og produksjonsmuligheter. Nå er det åpent, demokratisert og muliggjort. Muliggjort at ny teknologi, nye steder, av nye koblinger mellom folk, og etter hvert av en ny kultur. Det syder og koker i Oslo om dagen. Folk har tatt initiativet og laga co-working spaces å jobbe fra, arrangementer å delta på, kurs, prisutdelinger og konferanser. Døgnet rundt kan du nå jobbe med ideen eller prosjektet ditt. Vi har Jams, Camps og Startup Weekend der hvem som helst i praksis kan finne sin neste forretningspartner og i løpet av en helg lage en ny forretningsmodell for et helt nytt produkt eller tjeneste. 

Hva mer trenger vi for at flere skal ta sjansen og faktisk satse for seg selv når de aller, aller fleste av oss kan leve helt eller tilnærmet risikofritt? Hva gjør at noen i en etat et sted i landet ser at noe må endres, faktisk våger å ta risikoen det kan innebære, og satser på å skape den endringen man trenger? En robust kultur for feiling er en av de viktigste karaktertrekkene ved innovative miljøer. Vi har hørt det hundre ganger før, Thomas Edison brukte 14000 forsøk på å lage en velfungerende lyspære. Steinar Olsen gikk konkurs 6 ganger før han etablerte Stormberg AS som i dag omsetter for 288 millioner.

Men hvis det er så viktig å lære av feil, hvorfor snakker ikke flere om det?

FailCon startet i San Fransisco for snart 4 år siden, det begynte som en konferanse for tech startups, for de som bringer oss inn i fremtiden med ny teknologi. Tech-hodene har skjønt at det må jobbes systematisk med feiling som en metode for å raskere og på en bedre måte skape nye ting. Vi her i Oslo kunne simpelthen ikke la være. Vi har jobbet i andre bransjer enn i startup-miljøet og vi har sett det selv, kjent det på kroppen. Liten toleranse for feiling er over alt i dette landet. Det bor i oss mennesker av natur. Det kan gjøre både litt og veldig vondt å fortelle om noe som gikk på trynet, men man kan bygge en kultur for å snakke om det. Det er dette vi utforsker på FailCon.

FailCon Oslo

Når noen få heldige har oppdaget verdien av å snakke om feil som en naturlig del av det å lage nye tjenester raskere og på en bedre måte, så kan vi ikke la være å invitere folk fra alle sektorer. Invitere de som skal passe på at vi får god behandling når vi er syke, som skal utvikle nye prosjekter som hjelper trøbbelungdom på vei ut, inn igjen. Vi står kollektivt overfor noen av de mest komplekse utfordringene vi som samfunn har hatt å bryne oss på. Det finnes ikke en løsning på utfordringene, det må 14000 eksperimenter til, minst. Og om eksperimentene skal ha verdi, må vi dele det som ikke fungerer og rapportere på faktiske resultater. Når vi skal skape en innovasjonskultur er det folk fra mange disipliner og sektorer som bør stå på gjestelista.

Et økosystem trenger næring, det trenger et variert miljø, der et mangfold av aktører bidrar på ulike måter til hverandres vekst. Og selvfølgelig trenger det et riktig klima. For oss er FailCon et forsøk på å bidra til å skape det klima, skape den kulturen som må være på plass, ikke bare i et risikovillig privat næringsliv, men også hos samfunnsentreprenører, hos de som bevilger, så vel de som kjøper tjenester. Vi inviterer dere alle til FailCon!

-Marte Sootholtet, medarrangør FailCon Oslo.

Følg oss @failconoslo